NEFF har henvendt seg til Finansdepartementet

Oslo, 5/7 2016

Det Kongelige Finansdepartement

Akersgt. 40

Postboks 8008 Dep.

0030 OSLO

VEDRØRENDE MERVERDIAVGIFT OG PRAKTISERING AV ERNÆRINGSFYSIOLOGISK ARBEID – SPØRSMÅL OM REKKEVIDDEN AV HELSEUNNTAKET I MERVERDIAVGGIFTSLOVEN § 3-2.

1 INNLEDNING

Norsk Ernæringsfaglig Forening NEFF er en forening for kandidater med akademisk ernæringsutdannelse. Fortrinnsvis bachelor- og/eller mastergrad eller mer, utdannet ved norske universitet eller høyskoler. Enkelte medlemmer er også godkjent med utdannelse fra andre europeiske land. NEFF fungerer i dag som en interimgruppe i Fagforbundet.

Undertegnede er styreleder i foreningens styre og er ansatt ved Fagforbundet sentralt som prosjektleder. Engasjementet for min tiltredelse i forbundet, er som en oppfølging internt i samsvar med LO- selvstendig prosjektet. Fagforbundet har over flere år tilbudt medlemskap til selvstendig næringsdrivende som ikke har ansatte. Enkeltpersonforetak utgjør majoriteten av medlemmene, samt er helse- og velværetjenester i størst grad representert herunder. Konkrete eksempel er NEFFs medlemmer, som har en akademisk utdannelse i ernæring i forebyggende helsearbeid.

Bakgrunnen for at vi har funnet det nødvendig å ta kontakt med Finansdepartementet skyldes at de lokale skattekontorene legger til grunn at det bare er «klinisk ernæringsfysiologer» som har avgiftsunntak etter merverdiavgiftsloven § 3-2, ettersom disse har autorisasjon som helsepersonell etter helsepersonelloven.

Våre medlemmer har en akademisk og solid forankret utdannelse innen ernæringsfysiologi. Etter vår vurdering vil det være usaklig og sterkt konkurransevridende å skille mellom de tjenester en «klinisk ernæringsfysiolog» utfører og andre kandidater med akademisk ernæringsutdannelse i relasjon til plikten til å oppkreve merverdiavgift.

Helseunntaket må etter vår oppfatning tolkes slik at like yrkesgrupper i samme fagmiljø er underlagt de samme reglene. I motsatt fall vil merverdiavgiften påvirke forbruksvalget og ikke virke nøytral etter sitt formål.

Hensikten med denne henvendelsen er først og fremst å dokumentere behovet for en klargjøring av rettstilstanden rundt helseunntaket og sette de åpenbare skjevhetene som uttalelsene fra skattekontorene leder til på dagsorden.

I det følgende vil vi redegjøre nærmere for problemstillingen, i tillegg til å sette fokus på hva en kandidat med akademisk grad (BSc/MSc) i ernæringsfysiologi faktisk driver med. Videre vil vi si litt om vårt syn på rettstilstanden slik den blir praktisert i dag og illustrere urimelige utslag dette medfører. Avslutningsvis vil vi gi vårt syn på hvordan regelverket skal forstås.

2. PROBLEMSTILLINGEN

2.1 Ernæringsfysiologer

Det er mange næringsdrivende som tilbyr såkalte «ernæringstjenester» og som bruker tittelen «ernæringsfysiolog». Helt generelt kan ernæring eller ernæringsfysiologi defineres som læren om sammenhengen mellom kosthold og helse, og omhandler næringsstoffenes stoffskifte og fysiologiske virkning i menneskekroppen.

Tittelen «ernæringsfysiolog» er en beskyttet tittel i henhold til forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler, § 72 pkt. 33. I tillegg til tittelen «ernæringsfysiolog» finnes tittelen «klinisk ernæringsfysiolog» som bare kan benyttes av dem som har fått autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog i henhold til lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv § 48.

Vi er kjent med at en interesseorganisasjon med navn Norsk Forening for Ernæringsfysiologer (NFE) har søkt om autorisasjon som helsepersonell for sine medlemmer, men at søknaden er avslått. Disse medlemmene var på tidspunktet fremdeles benevnt som ernæringsfysiologer, hvilket i 2014 ble kjent som beskyttet under Universitet- og høyskoleloven; Grader og beskyttede titler 2005 og 2009.

Vi har diskutert om avslaget kan ha sammenheng mellom det faktum at søknaden ble sendt for medlemmer med utgangspunkt i en tittel for ernæringsfysiologer som allerede var beskyttet. Dog vil det essensielle i nærværende sak være at våre medlemmer, på lik linje med NFEs medlemmer, ikke har autorisasjon som helsepersonell etter helsepersonelloven.

2.2 Merverdiavgift

I merverdiavgiftsloven § 3-2 er gjort unntak fra plikten til å beregne merverdiavgift for omsetning og formidling av helsetjenester. Det følger av bestemmelsens første ledd bokstav d at helseunntaket gjelder for autorisert helsepersonell etter helsepersonelloven

Ernæringsfysiologer med tittelen «klinisk ernæringsfysiolog» er som nevnt ovenfor omfattet av helsepersonelloven § 48 og har følgelig mva-unntak direkte i loven.

Det som er fortvilende for våre medlemmer er at de lokale skattekontorene synes å forutsette at unntaket for helsetjenester ikke kommer til anvendelse for våre medlemmer, ettersom våre medlemmer per dags dato ikke har autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven. For våre medlemmer, som operer i samme marked som klinisk ernæringsfysiologer, vil merverdiavgift på våre tjenester skape en uholdbar konkurransesituasjon i markedet. For å illustrere problemet kan vi ta utgangspunkt i et hyppig erfart, praktisk eksempel:

Person xxx har bachelorgrad i ernæringsfysiologi, mastergrad i samfunnsernæring, samt tilleggsutdannelse i psykologi og kommunikasjon. Vedkommende har søkt arbeid i tre år etter utdannelse, dog foreligger ikke arbeidstilbud da det ikke er avsatt tilfredsstillende midler til kompetansen i statlig- og kommunal sektor. Person xxx oppretter derfor et enkeltpersonforetak, for å utøve sitt yrke som selvstendig næringsdrivende. Deretter får xxx kontrakt med en privat helseklinikk som innleid konsulent. Oppdragsgiveren er regulert som sykehus og har dermed ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. Dette gir xxx, som hverken er helsepersonell eller alternativ behandler, en kompleks utfordring – xxx kar ikke tilsvarende avgiftsunntak. Der er heller ikke mulig å øke konsultasjonsprisen, da denne er veiledende for oppdragsgiveren. Velger xxx å tilby ernæringstjenester utenfor den tilknyttede bedriften, vil et tillegg på konsultasjonspris i form av mva (25%) gjøre at xxx priser seg ut av markedet.

Som det vil fremgå i det følgende mener vi at det ikke kan oppstilles noe vilkår i merverdiavgiftsloven om at våre medlemmer må være autorisert helsepersonell for at de anses å omsette helsetjenester.

3. VÅRE VURDERINGER

3.1 Generelt

Merverdiavgift er en avgift på forbruk av varer og tjenester. Plikten til å beregne merverdiavgift er fastsatt i lov om merverdiavgift med tilhørende forskrift samt Stortingets årlige merverdiavgiftsvedtak.

Det er et bærende og grunnleggende prinsipp i merverdiavgiftssystemet at like ytelser blir underlagt samme avgiftsmessige behandling uavhengig av hvem som leverer ytelsen, se blant annet Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) pkt 4.3.3. Det er derfor et overordnet mål med merverdiavgiftslovgivningen at naturlige sammenlignbare ytelser, og ytelser som står i nært konkurranseforhold til hverandre, bør behandles mest mulig likt. Det er i forarbeidene til loven fremhevet at det særlig er egnet til å skape konkurransevridning dersom avgiftsplikten er avgrenset ut i fra subjektive forhold og ikke etter arten av den ytelsen som omsettes. Følgelig må det være et overordnet siktemål å forhindre tolkninger som leder til at sammenlignbare ytelser blir avgiftsmessig behandlet ulikt.

Hensynet til konkurransenøytralitet er på merverdiavgiftsrettens område tillagt vesentlig vekt i høysterettspraksis. I Rt-2002-1691 var det spørsmål om utenlandsk registrerte tuftfartøy hadde avgiftsfritak i norsk innenriksfart. Lovens ordlyd kunne tilis dette, men Høyesterett la betydelig vekt på at det ville virke helt ubegrunnet og føre til ulike konkurransevilkår om utenlandske flyselskaper hadde fritak i konkurranse med norskregistrerte flyselskaper. Fra dommen hitsettes:

«Jeg tilføyer at sterke reelle grunner underbygger at omsetning til alle luftfartøy i innenriks fart er avgiftspliktig. Den lovforståelse som selskapene nå gjør gjeldende, vil medføre ulike avgiftsregler for luftfartøy registrert i og utenfor Norge. Et generelt fritak for omsetning av varer og tjenester til utenlandsk registrerte luftfartøy ville virke helt tilfeldig og ubegrunnet og føre til ulike konkurransevilkår».

Med dette som utgangspunkt går vi over til å se nærmere på unntaket for omsetning av helsetjenester i merverdiavgiftsloven.

3.2 Unntaket for helsetjenester

Når det gjelder unntaket for helsetjenester følger det av merverdiavgiftsloven § 3-2 første ledd nr. 1 at «Omsetning og formidling av helsetjenester er unntatt fra loven, herunder tjenester som:

1. omfattes av helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven

2. omfattes av tannhelsetjenesteloven, samt tanntekniske tjenester

3. omfattes av folketrygdloven kapittel 5 og 10

4. ytes av yrkesgrupper med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven

5. ytes av bedriftshelsetjenesten»

Som det fremgår av bestemmelsen, er det ikke noe vilkår at tilbyderen har autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven, jfr «herunder tjenester som…» Det må følgelig tas stilling til om tjenesten etter sin art er å betrakte som helsetjeneste etter merverdiavgiftsloven.

Etter vår vurdering vil våre medlemmer utføre helsetjenester. Det vises til at våre medlemmer veileder om forebygging og behandling av kostholdsrelaterte sykdommer og tilstander som påvirker blant annet omsetning og behov for næringsstoffer. Slik vi ser det er det naturlig å betegne dette som en helsetjeneste.

I forarbeidene til bestemmelsen er det også presisert at selv om unntaket i utgangspunktet er knyttet opp mot de tjenester som gir refusjon etter folketrygdloven, vil også visse former for forebyggende og rehabiliterende tjenester være omfattet av unntaket, se Ot.prp. nr 2 pkt 7.2.2.5. Våre medlemmer har fagretninger som matvitenskap, samfunnsernæring, folkehelse, fedme og overvekt, fysisk aktivitet og er dermed i hovedsak kvalifisert i forebyggende ernæringsarbeid og primærhelsetjenesten. Slik vi ser det må det nettopp være slik forebyggende arbeid lovgiver må ha hatt i tankene når det ble lagt til grunn at helseunntaket også kan omfatte forbyggende og rehabiliterende tjenester.

Endelig viser vi også til følgende avsnitt i Merverdiavgiftshåndboken 2016 pkt 3-2.2 vedrørende spørsmålet om en yrkesgruppe som ikke hadde autorisasjon etter helsepersonelloven kunne omfattes av unntaket for helsetjenester :

«Finansdepartementet har i brev av 18. november 2010 til Skattedirektoratet uttalt at sanitetstjenester/førstehjelp som Norges Røde Kors yter i forbindelse med ulike arrangementer, vil kunne omfattes av unntaket for helsetjenester. Departementet fant det naturlig å klassifisere sanitetstjenester ved idrettsarrangementer og lignende arrangementer som helsetjenester, som kommer inn under ordlyden i unntaksbestemmelsen, selv om personellet som utførere tjenestene ikke nødvendigvis er autorisert helsepersonell etter helsepersonelloven.

Etter vårt syn må de samme hensyn gjøre seg gjeldende overfor våre medlemmer.

4. OPPSUMMERING OG AVSLUTNING

Slik vi ser det følger det av merverdiavgiftsloven § 3-2 at våre medlemmer er unntatt fra avgiftsplikt når de utfører tjenester som naturlig faller innenfor en ernæringsfysiologs virke. Det vises særlig til lovens ordlyd, forarbeider og det grunnleggende hensynet til at merverdiavgiften skal virke nøytral.

Den lovforståelse som skattekontorene har gjort gjeldende overfor våre medlemmer, vil medføre ulike avgiftsregler for en yrkesgruppe som har tilnærmet samme utdannelse. Et slikt tolkningsresultat ville virke helt tilfeldig og ubegrunnet og føre til ulike konkurransevilkår i strid med det bærende hensynet i merverdiavgiftsloven om at merverdiavgiften skal virke nøytral og ikke påvirke forbruksvalget.

NEFF mener det er svært uheldig dersom forebyggende helsearbeid, som Regjeringen selv anerkjenner og etterlyser, skal ilegges avgift mens «klinisk ernæringsfysiologer» kan utøve sitt yrke med fritak. Vi mener like yrkesgrupper i samme fagmiljø, bør imøtekommes med så like forutsetninger som mulig. Dette mener NEFF vil forbedre pasient- og brukersikkerheten, måloppnåelse av forebyggende helsetilbud innen ikke-smittsomme sykdommer, da kandidater med solid utdannelse kan inngå i lavterskeltilbud i befolkningen.

Til supplerende informasjon kan vi meddele at det vil fra NEFF sendes inn søknad om autorisasjon for våre medlemmer etter helsepersonelloven, med en tilpasset innfallsvinkel (tittel/benevning og virke). Vi har en pågående dialog med de relevante departement for både tittel (Kunnskapsdepartementet) og autorisasjon (Helse- og omsorgsdepartementet), samt klarering av virkeområde er etterspurt fra Helsedirektoratet for våre medlemmer som en overgangsløsning.

Vi håper dere har anledning til å imøtekomme oss med en klarering rundt våre medlemmers utfordringer tilknyttet merverdiavgift. NEFF redgjør gjerne inngående om situasjonen ved departementets forespørsel.

Med vennlig hilsen

Styret i NEFF

V/leder Michaela Getz